Nedarvingsmønstre | Oppgave | 6 i karakter

Innholdsfortegnelse
- Nedarvingsmønstre kap.6
- dihybrid arvgang
- koplede gener og overkrysning
- bioteknologi
- gjør rede for PCR
- stamceller
- restriksjonskutting
- isolering av DNA
- gelelektroforese (s.225)
- genterapi

Utdrag
Mennesker har to poier av deres gener - kalt alleler. Allelene i et genpar er enten like eller forskjellig. Det er de to allelene i et genpar som bestemmer fysiske egenskaper hos organismen.

De kan for eksempel bestemme organismens øyenfarge eller blodtype. Man sier at organismens genotype bestemmer organismens fenotype.

I fenotypen kommer ikke alltid de to allelene i et genpar til uttrykk. Dette er fordi de har forskjellige nedarvingsmønstre.

Nedarvingsmønstre kan for eksempel innebære at kun det ene allelet i genotypen kommer til uttrykk i fenotypen, eller at begge allelene kommer like godt til uttrykk.

Enkelte egenskaper hos mennesker skyldes kun et genpar. Et eksempel på et genpar er egenskapen å kunne rulle på tungen eller å ikke kunne rulle på tungen.

Vi bruker bokstaven T for evnen til å rulle på tungen og bokstaven t for å ikke kunne rulle på tungen. En person kan ha tre ulike kombinasjoner av alleler for denne egenskapen:

TT, Tt og tt. En person med kombinasjonen Tt har allelet T på det ene kromosomet og allelet t på det andre kromosomet.

---

For at genpar skal kunne nedarves uavhengig av hverandre må de befinne seg på ulike kromosompar.

Gener som befinner seg på samme kromosom, kalles koplede gener og utgjør tilsammen en koplingsgruppe.

Tallet på koplingsgrupper tilsvarer det haploide kromosomtallet. Hos mennesker er det 23. Vi får andre utspaltingsforhold når vi følger to koplede genpar enn ved normal dihybrid arv.

Som vi har sett på, er de to genene for frøform og frøfarge ikke koplet, men ligger på forskjellige kromosomer. Et heterozygot individ for begge genene gir kjønnsceller med fire ulike kombinasjoner av alleler.

Hvis de to genene var koplet, ville kjønnscellene bare hatt to ulike kombinasjoner. Hvis vi tar for oss et eksempel.

Vi kan tenke oss at egenskapene for frøform og frøfarge hos Mendels erter var koplede gener, noe som ikke stemmer i virkeligheten.

I F1-generasjonen ville vi fått bare runde og gule erter med genotypen RrGg. Forskjellen ville ikke ha kommet før F1-generasjonen ble krysset med seg selv.

Det ville resultert i at F2-generasjonen ville ha gitt to fenotyper: runde og gule, og rynkete og grønne frø i forholdet 3:1. Fullstendig koplede genpar nedarves som om de er ett genpar.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå