Innledning
Døren som stod foran ham var av en stor, gammeldags brun utførelse og virket malplassert i bygningen.

Det var tydelig at ingen hadde tenkt på å bytte ut dørene i første etasje, til tross for at de ikke helt passet inn.

Kanskje var det andre ting som ble ansett som viktigere enn å oppgradere førsteetasje-dørene? Kanskje var det for eksempel vinduene i andre etasje som ble sett på som mer kritiske.

Det er vanskelig å si.

Han strakte ut hånden mot dørskiltet, som bare var en enkel papirlapp uten mye pynt. "Her bor Lars", sto det skrevet med store bokstaver og et stort smilende ansikt under navnet.

Mattias lurte på om det var Lars som hadde tegnet smilefjeset, eller om det kanskje var et tegn på Lars' generelt positive humør. "Han må være i godt humør i dag", tenkte Mattias for seg selv.

Til tross for at han og Lars var gode venner og han hadde besøkt ham mange ganger før, følte Mattias seg plutselig nølende med å banke på den store lukkede døren foran ham.

Men før han kunne gjøre noe, spratt døren plutselig opp og sendte Mattias flygende bakover.

Utdrag
Mattias kunne ikke unngå å la tankene surre rundt i hodet hans om livet hans.

Siden det var pessimistenes uke, føltes hans tanker like dystre og nedstemte som den lille, blå bilen han kjørte rundt i.

Bilen kjørte rundt uten noe mål eller retning, og virket som om den aldri ville nå "Slutt" -feltet, selv om den hadde startet på "Start" -feltet.


"Kanskje det hele begynte da Kristin kom til meg og sa det", tenkte Mattias. "Dette fungerer ikke lenger, Mattias, og du vet det.

Du har visst det i lang tid nå. Jeg ventet på at du skulle si det, men nå sier jeg det. Det går ikke lenger."


Kristin var ikke klar over at noe i Mattias' indre var i ferd med å kollapse. Hva var det som raste sammen? Var det håpet hans? Eller kanskje hans vilje? Han hadde ikke følt noen av dem i løpet av den siste uken.

Noe hadde forsvunnet fra hans liv. Han lurte på hvor slutten var.

Mattias ventet på at noe skulle skje, noe som ville føre livet hans i en annen retning.

Han ønsket å lande på "Slutt"-feltet, for så å forlate spillbrettet for godt.

Han drømte om å ta med seg sin lille bil, spraye den i en annen farge og begynne på et helt nytt spillbrett - et nytt kapittel i livet sitt.