Innholdsfortegnelse
Utgangspunkt
Fra småsamfunn til én arabisk stat
Erobringer: et islamsk verdensrike
Drivkrefter bak de militære erobringene
Utdrag
I løpet av noen få tiår etter Muhammads død ble islam utbredt langt ut over den arabiske halvøya.
Etter at profeten selv ikke lenger var i live som et samlingsmerke, ble kamp mot felles fiender en måte å bevare arabisk samhold på.
Først la store rytterhærer under seg mesteparten av det vi i dag regner som Midtøsten:
Iran, Irak, Palestina, Syria, Libanon og Egypt. Senere inntok araberne Jerusalem, som i dag er en hellig by både for jøder, kristne og muslimer.
Slik kom arabiske ledere med bakgrunn som ørkennomader og handelsfolk til å herske over områder med lang historie som selvstendige stater og riker, der det både var et fruktbart jordbruk, store byer og et velutviklet skriftspråk.
De kom så langt som å erobre mesteparten av dagens Spania. Først levde muslimer, kristne og jøder fredelig i Spania, som ble et land med religiøst, etnisk og språklig mangfold.
Det forandret seg når kristne småkonger startet en langvarig militær kamp for å gjenerobre landet. Det islamske riket i Spania gikk senere i oppløsning.
Det tok ikke lang tid før islam ble utbredt langs de innenlandske handelsveiene mellom Europa og Asia, også kjent som Silkeveien.
Mange sluttet seg også til religionen på steppene i det sørlige Russland og i områdene rundt Kaspihavet.
I den andre halvdelen av 700-tallet rykket arabiske styrker videre østover, der de nådde helt fram til Indusdalen i dagens Pakistan.
Nedover langs den indiske vestkysten spredte islam seg mer fredelig gjennom arabiske handelsfolk. Omkring 750 seiret erobringsstyrker også ved et slag i Kina, det var utgangspunktet for islamsk utbredelse i deler av dagens Kina.
Drivkrefter bak de militære erobringene
- Det hellige løftet som mange arabere hadde avgitt, om å kjempe for at alle mennesker skulle underkaste seg Allah
- Rikdommer og jordeiendommer som krigsbytte
- Skatteinnkreving og plyndring dekket utgiftene til de store hærstyrkene
Nedgangstider og oppløsning både i det persiske Sassanideriket og i det Bysantinske riket.
De førte fra tid til annen ødeleggende kriger mot hverandre, og var derfor helt uforberedte på angrep fra et område som var regnet som tilbakeliggende.
Legg igjen en kommentar