Sosiale avvik:
Hasjsalg langs Akerselva

Innledning
I dagens norske samfunn har salg og bruk av hasj blitt en stadig mer aktuell samfunnsutfordring.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (Statistisk Sentralbyrå, 2013), ble det i 2013 beslaglagt hele 866 kilogram cannabis i Norge alene.

I denne artikkelen skal jeg gjøre rede for og drøfte årsaker til at forskjellige typer mennesker har valgt å selge hasj ved Akerselva i Oslo.

Hva gjør at individer i et av verdens mest velutviklede velferdssamfunn, tyr til en uforutsigbar inntektskilde som strider mot loven?

Hasjselgerne langs Akerselva kan deles inn i tre hovedgrupper basert på hvilke forutsetninger og motivasjonsfaktorer de har for å drive med hasjsalg; «hiphopguttene», «de falne gangsterne» og «flyktningene»:

Utdrag
«Hiphopguttene» er den yngste gruppen som hovedsakelig består av ungdommer fra østkanten som har hatt mye av sin oppvekst i Norge.

Det som i hovedsak skiller hiphopguttene fra de andre gruppene, er at de er unge og uerfarne.

Guttene har i utgangspunktet ikke et akutt behov for inntekt slik som gangsterne og spesielt flyktningene har.

Hiphopguttene er i dette miljøet relativt ressurssterke, men ønsker penger til klær, fest og musikk slik at de kan opprettholde imaget sitt og sikre seg plass i fellesskapet.

Det er først og fremst ikke hasjsalget, men vennskap og sosiale aktiviteter som driver guttene til elva.

Langs elva får de anerkjennelse for å vise styrke, dominans og mannlighet, og når de står sammen føler de seg overlegne og ustoppelige.

Dette miljøet åpner opp for vold, kriminalitet og motstand mot skolen. Resultatet er at guttene faller enda mer utenfor samfunnet.

«De falne gangsterne» er noe eldre, de har langt mer erfaring og et større behov for inntekt enn guttene. Nesten samtlige av gangsterne har vært involvert i alvorlig kriminalitet og tilhørt kriminelle gjenger.

De har blitt utstøtt av gjengene sine fordi de enten har opparbeidet seg stor gjeld eller blitt avhengige av dop.

Gangsterne er attraktive langs elva fordi de har kunnskap om stoff og i tillegg kjennskap til selgernettverket.

På denne måten opparbeider de seg status og anerkjennelse. Gangsterne har falt ut av det legale arbeidsmarkedet fordi de har kriminell bakgrunn og mangel på solid utdannelse.

De trenger penger til å få dekket grunnbehovene sine og ser på det å selge hasj som et rasjonelt valg av inntektskilde ettersom alternativene er få.

Dette resulterer i en slags ond sirkel, hvor de istedenfor å komme seg ut av kriminaliteten, lever et liv preget av stoffmisbruk og elendighet.

Den siste gruppen, «Flyktningene», består av asylsøkere som er preget av fortvilelse og håpløshet. Noen av de har ikke fått innvilget asyl og er i tillegg «ureturnerbare».

Ifølge FOKUS sosiologi og sosialantropologi vil det si at de nekter å dra tilbake til landet de kom fra og at landene ikke vil ta imot flyktninger som kommer ufrivillig (Erdal & Grandlund, 2017).

Ettersom de ikke har fått innvilget asyl, blir de ekskludert fra det norske velferdssystemet.