Innledning
En måte å beskrive aldring på er å assosiere det med ord som gåstol, pondus, gamlehjem og skrukker.
Men hva det betyr å være gammel er svært individuelt. Noen kan oppleve pensjonisttilværelsen som den beste tiden i livet, mens andre kan sitte på gamlehjemmet og ikke kjenne igjen sine egne barn.
Dessverre kan yngre menneskers syn på eldre noen ganger minne om Hitlers syn på jødene - de blir stuet vekk og helst ikke medføre arbeid for oss.
Men er dette den rette måten å behandle mennesker på? Skal vi se på deres liv som en endeløs venting på døden, der de bare skal kastes bort som gamle, inntørkede epleskrotter?
Eldre kan også bli irriterte på yngre, men det kan også være irriterende for dem å måtte rope for full hals for å bli gjenkjent.
Dette kåseriet handler om hvordan det kan være å bli gammel, og hvor viktig det er å respektere og verdsette eldre menneskers liv og erfaring.
Utdrag
Ser du ikke hvor rart det er hva 40 år kan gjøre med en person? Jeg er overbevist om at Gudmund kunne vært like glad og energisk som før, hvis han ikke hadde gitt opp.
Dette er en stor feil mange eldre gjør, de gir opp og slutter å være aktive. Gudmund sluttet å være aktiv og ble påvirket av de han omgikk seg med.
Hvor lenge tror du det vil ta før du selv er i samme situasjon som ham? Vil du ønske å leve på samme måte?
Selv om eldre kan være påtrengende noen ganger, gir det oss ikke rett til å gi dem et så trist liv. Kanskje hvis vi hjelper til litt mer og prøver å få humøret deres opp, vil det bli bedre.
Det kan være litt anstrengende, men husk at du også vil bli gammel en dag. Er det så vanskelig å få eldre til å være aktive?
Hva rett har vi til å redusere livskvaliteten deres? La oss respektere og hjelpe eldre til å ha et aktivt og meningsfylt liv.
En eldre og lykkelig mann ble brutt ned av omgivelsene til han mistet all livsgnist. Han satt i stolen sin og ventet på de daglige gjøremålene, uten noen form for aktivitet.
Han følte seg som en stivnet steinstatue, minnet om et utbrent bål. Hvor ble alle hans ressurser av? Tidligere ble de eldre inkludert i arbeidet på gården, tilpasset deres fysiske evner.
De hadde selskap av barn og barnebarn, og ble respektert og aktivisert. I dag er de kanskje bare et minne om fortiden. Er situasjonen til eldre i fortiden og nåtiden som dag og natt?
Legg igjen en kommentar