Innholdsfortegnelse
Hensikt
Bakgrunns teori
Hypotese
Utstyr
Fremgangsmåte
Resultater/observasjoner
Drøfting og feilkilder
Referanser

Utdrag
Hensikt
Hensikten med dette forsøket er å lage et galvanisk element, og undersøke hvordan kjemisk energi kan omdannes til elektrisk energi.

Bakgrunns teori
Et galvanisk element er et slags batteri, hvor den kjemiske energien omsettes til elektrisk energi.

Prinsippet er det samme som i batterier, noe som ofte brukes i dagliglivet – to elementer med forskjellig plass i spenningsrekken brukes til å tvinge elektroner gjennom en elektrisk krets.

(Fløttre, Galvanisk element - strøm fra kjemiske stoffer, 2019)

I 1836 oppfant den britiske fysikeren John F. Daniell et galvanisk element som kalles for Daniellcellen.

I dag brukes denne betegnelsen om galvaniske elementer som bruker kobber/kobbersulfat og sink/sinksulfat, men i den opprinnelige Daniellcellen ble det brukt en løsning av svovelsyre. (Gunvaldsen, 2020)

Det trengs to elektroder, og en elektrolytt i et galvanisk element.

Elektrolytten fungerer som en forbindelse, mellom de to halvcellene og leder bare ioner, altså elektrisk ladde atomer.

Elektrolytten i et galvanisk element består gjerne av en saltløsning, og kalles derfor også for en saltbro.

(Engåvoll, 2013). Når det kommer til elektrodene, er det en anode, og en katode.

Her kan man bruke huskeregelen: «oksen Anton redd katter», det betyr at det er en oksidasjon ved anoden, og en reduksjon ved katoden.

For å forstå hva dette betyr, må man kunne litt om redoksreaksjoner. En redoksreaksjon er overføringer av elektroner, elektronene flytter seg fra et stoff til et annet og frigjør energi. D

a vil det stoffet som gir fra seg elektroner bli oksidert, og det stoffet som mottar elektronene blir redusert.

Et eksempel på en redoksreaksjon, kan være å varme opp kobber.

Det som vil skje er at kobberet reagerer med oksygenet i lufta. To elektroner går fra hvert kobberatom til oksygenatomene i oksygenmolekylet.