En analyse av tjenerinnens beretning

Beskrivelse av oppgaver
Kompetansemål

Skriftlig kommunikasjon
• orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
• skrive (kreative,) informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

Språk, litteratur og kultur
• gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Innledning
Overgrep foregår verden over, og blir ofte fremstilt i litteratur. Et av de tidligste og mest oppsiktsvekkende verkene angående dette i Norge er Albertine, som ble skrevet av Christian Krogh i 1886.

En nyere bok som har vekket interesse, da spesielt de siste 4 årene etter en tv-serie ble adaptert av den, er Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, skrevet 1985.

Med 100 år mellom dem er bøkene vilt forskjellige, men de holder ved det samme temaet; styresmaktenes misbruk av makt, med et spesielt fokus på voldtekt og hva dette gjør med hovedkarakterene.

Jeg vil da ta for meg problemstillingen «hvordan forholder kvinnene i Albertine og Tjenerinnens beretning seg til overgrepene de blir utsatt for av styresystemet?»

Utdrag
I Tjenerinnens beretning leser man historien i første person, med «jeg» som forteller. En får aldri vite navnet til jeg-fortelleren, og dette, kombinert med en nesten distansert stemme i fortellingen, gir leseren mer avstand til hovedpersonen.

Dette blir diskutert i epilogen, hvor en får vite at hele fortellingen ble et manuskript ut fra lydbåndkassetter funnet som rester av Gilead-samfunnet i boken(Atwood,1985:334).

Dermed er denne emosjonelle frakoplingen bevisst på Atwood sin side, selv om en i resten av boken kan ta denne distanseringen som at hovedpersonen ikke ville tenke for mye i dybden på hva hun opplevde i sin tid i Gilead, eller bare generelt var talentfull i å føle mindre.

Jeg får følelsen av at distanseringen i fortellingen da, med tanke på epilogen, var grunnet skurring i hukommelsen; hvor hun ikke kunne ta igjen alle mindre og større detaljer, men heller peker ut bestemte ting som slo henne, i tillegg til et innøvd talent i å ikke føle for mye, da dette var et behov i Gilead- samfunnet.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter