Det er mye som kan gå i arv | Norsk | 5 i karakter

Innholdsfortegnelse
Del A

Del B: Oppgave 2
- Anglisering av det norske språk – ødeleggende eller berikende?

Bibliografi

Utdrag
Formålet med annonsen «Det er mye som kan gå i arv» er å oppfordre folk til å testamentere bort en liten del av arven sin til Røde Kors sitt hjelpearbeid. Annonsen er lagd for Røde Kors, og ble publisert i A-Magasinet 5.april 2019.

Forfatteren jobber mest sannsynlig i Røde Kors, ettersom at logoen til Røde Kors står nederst i høyre hjørne. Dette styrker senderens etos på grunn av de spesielle kvalifikasjonene senderen har innenfor sitt felt.

Forfatteren har derfor en større overbevisningskraft, enn hva en person som hadde uttalt seg om det samme uten å jobbe i Røde Kors hadde hatt.

Forfatteren har ikke brukt så mange faktabaserte argumenter i annonsen, og appellerer derfor ikke noe særlig til logos.

Ved å vise til noen troverdige kilder og eksempler kunne overbevisningen vært sterkere. Senderen kunne for eksempel ha brukt noen konkrete tall eller eksempler på hvor mye det hjelper å testamentere bort penger til Røde Kors, og henvist til en kilde.

Forfatteren har derimot virkelig klart å vekke frem følelser hos meg som mottaker, og appellerer derfor godt til patos.

Forfatteren skriver blant annet «Men noen kan også arve et bedre liv av deg – ja, du kan faktisk la noen arve selve livet!» og «Det er en arv som betyr så mye, en arv som setter spor.»

Ved å skrive at man kan redde liv og at det er en arv som setter spor, får man virkelig lyst til å støtte Røde Kors sitt hjelpearbeid. Hvem vil vel ikke bidra til å redde liv?

---

I artikkelen bruker Hollie en del ironi. Dette blir brukt allerede i overskriften «så annoying, altså!» der han bruker det engelsk ordet «annoying».

Dette er antakeligvis for å påpeke hvor mye engelsk har tatt over språket vårt. Forfatteren skriver også «uansett hvor annoying det er!»

som den avsluttende setningen i artikkelen. Her blir ordet «annoying» gjentatt, og det blir antakeligvis brukt for å understreke poenget hans.

Det norske språket har endret seg i takt med samfunnsutviklingen i lang tid, og gjør det fortsatt i stor grad. Hva man derimot mener om disse endringene, har det alltid vært stor strid om.

Vi har alle ulike oppfatninger om hva som defineres som det norske, og hvor viktig dette er for oss. Språkstriden handler i stor grad om hvor konservative vi er, og hvilke tradisjoner og verdier som er viktige for oss.

Den store språkstriden tok ordentlig fatt på 1800-tallet da man på alvor begynte å diskutere om vi skulle skrive noe annet enn dansk, etter at Norge ble frigjort fra Danmark i 1814.

Johan Sebastian Welhaven mente at vi burde beholde dansken, Henrik Wergeland mente at vi burde fornorske dansken, mens Peter Andreas Munch mente at vi burde skape et helt nytt språk basert på en dialekt som ligner på det norrøne.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå